Det er noe med den lyden. Den tyngre, markante klangen når hælen treffer fortauet. Ikke støyende, ikke plagsomt – bare en påminnelse. Om tilstedeværelse. Om tyngde. Det var nettopp dette jeg var ute etter da jeg bestemte meg for å kjøpe mine første Buffalo sko. Ikke fordi jeg trengte nye sko. Ikke fordi garderoben ropte etter fornyelse. Men fordi jeg trengte en liten påminnelse om egen kraft.
Buffalo hadde lenge vært på radaren min, men det var først da jeg så et par Buffalo støvler læder i et utstillingsvindu i Oslo at noe klikket. Massive, men ikke klumpete. Rå, men med en slags renhet i linjene. En form for nostalgi pakket inn i et moderne uttrykk. Jeg gikk inn, prøvde dem på – og selv om jeg bokstavelig talt vokste fem centimeter i høyden, var det ikke den fysiske høyden jeg ble mest slått av. Det var følelsen. Hvordan de endret hele holdningen min.
I utgangspunktet var planen å bruke dem til konserter og kvelder ute, men det tok ikke lang tid før Buffalo sko fant sin plass i hverdagsuniformen. De funker med alt – fra lange frakker og dressbukser til denim og oversize hettegensere. Det handler ikke bare om stil, men om uttrykk. En slags motstand mot det monotone. Og i Oslo, der det urbane livet ofte glir sømløst inn i hverdagens rutiner, ble Buffalo en slags markør for noe mer personlig.
Opplevelsen med å faktisk bruke skoene daglig har vært overraskende god. De ser kanskje tunge ut, men føles aldri klumpete. Sålen er myk nok til at man ikke blir sliten i foten, og skinnet – i hvert fall på Buffalo støvler læder-modellen jeg kjøpte – former seg etter foten på en måte som gir støtte uten å begrense. Jeg har gått med dem på brostein i Bergen, i slaps i Trondheim og på regnvåte asfaltgater i hovedstaden. De lever. De tåler. Og de utvikler seg med deg.
Når det er sagt, har jeg noen tanker produsenten gjerne kunne tatt med seg videre. For det første – lufting. Selv om støvlene er overraskende komfortable, merker jeg at ventilasjonen kunne vært bedre, særlig ved lengre bruk eller på varmere dager. Kanskje en løsning med mer pustende fôr? Eller en hybridmodell for de som vil bruke dem året rundt i skiftende norsk klima?
Et annet aspekt er tilgangen. Buffalo Norge har et voksende utvalg, men det er fortsatt litt begrenset i fysiske butikker. Mange modeller må bestilles fra utlandet, og det kan gjøre det vanskelig å prøve størrelser eller kjenne på passform før man kjøper. En egen Buffalo-butikk i Oslo hadde ikke vært feil. Et sted hvor man kunne se hele kolleksjonen, teste ulike høyder, og kanskje til og med få stilt inn stroppene til egen fotform.
Det er rart hvordan enkelte sko gjør mer enn å dekke føttene dine. De endrer måten du beveger deg på. Måten du blir sett. Jeg har aldri fått så mange kommentarer på et skopar som med mine Buffalo sko. Både unge og eldre stopper meg, spør hvor de er fra, spør om de er komfortable, spør om de er “ekte”. Og det er noe med nettopp det – ektheten. Det er ikke kopier. Det er ikke trender for trendens skyld. Det er et uttrykk. Og det er noe stadig flere i Norge begynner å åpne øynene for.
En kveld i februar gikk jeg langs Akerselva. Det var kaldt, mørkt, og jeg hadde musikk i ørene. Jeg kjente vekten av støvlene, det faste tråkket, og plutselig føltes ikke vinteren så tung lenger. Det er som om Buffalo gir deg en slags rytme. Et tempo som ikke styres av vær eller humør, men av deg. Og det er befriende.
Jeg har begynt å se etter neste par. Kanskje noe i hvitt skinn, kanskje en variant med farge, noe mer vårlig. For selv om det første paret fortsatt lever i beste velgående, merker jeg at de har blitt mer enn bare sko. De har blitt et slags anker. Noe som minner meg om styrken i det å bære seg selv – bokstavelig talt.
Og når du står på Nationaltheatret stasjon, folk haster forbi i grå toner og du ser dine egne Buffalo støvler læder speile seg i glasset – så vet du at det er lov å ta plass.